Gunnlina's Blog

Flaks sa Severin…

gunnlina — Mon, 26 Jul 2010 20:02:25 +0000

And the winner is...

Det er duket for et nytt slag med “Den forsvunnene diamanten” og familien Fredriksen sitter konkuranseklare rundt stuebordet, hvor brettet med alle de hemmelige røde brikkene er lagt på plass. Mamma og pappa starter fra Kairo, storesøster og jeg fra den andre byen, som jeg ikke husker navnet på. Terningene trilles og spillet er i gang…

Storesøs og pappa klar til jakt

En halvtime senere sitter vi alle og ler så tårene triller. Etter å ha vunnet første omgang ganske kjapt, selv om hun prøvde å være snill ved å ta landeveien istedenfor fly, har mamma vunnet for andre gang og da bare etter ca ti minutter. Vi blir enige om å spille enda en gang, for dette ble jo nesten litt kjedelig. Tredje gang hopper pappa over en rød brikke og åpner den neste mens mamma kommer like etterpå og stopper på den brikka pappa hadde hoppet over. Jeg sier på spøk at “Nå skal du se at den røde diamanten ligger der” – og det gjør den! Er det mulig????

Det kaller jeg flaks, eller uflaks. Vi fant ihvertfall ut at vi måtte spille enda en gang, men uten mamma. Spillet varte litt lenger, vi fikk åpnet flere brikker og storesøster vant slik hun burde, kvelden før hun tok toget tilbake til Hallingdalen. I mens fikk mamma tatt noen bilder av happeningen;)

Nå har vi retta prøver og vi har undervist, men nå er tiden kommet for litt ferie til sist!

gunnlina — Fri, 18 Dec 2009 12:15:44 +0000

Ja endelig er det ferie! For å ha sagt det: jeg trives kjempegodt som lærer blant alle de flotte menneskene på kvs og liker jobben min, men jammen er det godt med ferie lell…

Siden det har vært ganske tettpakket program har jeg ikke fått vært noe inne på bloggen heller, men idag er tiden kommet for litt oppdatering.

Det har skjedd mye den siste måneden. Den 30.november hadde vi bakekveld hos lærer Svanhild oppi bakken med bibelgruppa som består av 3.klassinger, miljøarbeidere Elin, og Grethe, Svanhild og meg. Det var en utrolig koselig kveld med god stemning og ei god stund med bibel og bønn etter kakesmakinga.

Ellers har vi hatt lite snø her sør, men det stopper ikke folk fra å lage snømenn – sikkert noen som har sett denne her på vei opp Lyngdalen et lite stykke:) Den er bare utrolig festlig! Nå melder de snø over helga, så da kan det være at Rundballen Kalle får konkuranse… Bildet er litt utydelig, men jeg tror dere ser hva “snømannen” er laget av.

“Gud æ go’ hæile tia!”

gunnlina — Mon, 30 Nov 2009 11:20:14 +0000

Ja d e Han:) Og det var noe av det Guttane fra Vennesla sang om under julecountryen i Eiken på lørdag. Jeg har egentlig ikke pleid å være så veldig glad i country. Har ikke “ikke likt” det heller, men har bare aldri hørt noe særlig på det. Det er vel ofte sånn.

Men det var fantastisk gøy å være på “låven” i Eiken på lørdag. Utrolig bra stemning i salen blant folk som tydeligvis hadde hørt sangene før. Guttane var vanvittig flinke og det var mange flotte tekster og melodier. Det var rett og slett skikkelig trøkk. Vi fikk også høre noen sanger av “Jentene” – kjempebra.

“Han la i min munn ein heilt ny sang”

I tillegg til bord med levende lys, en sal med mange kjente folk fra Lyngdal, Åseral, Hægebostad og Konsmo++ og mange morsomme kommentarer og vitser og ikke minst gode vitnesbyrd fra Guttane på scenen fikk vi kjøpe lodd til ei trekning hvor premien var en tur for to til Seattle.

Jeg er enda ikke noe storfan av country, men nå står ihvertfall cden til Guttane på julegave-ønskelista, så får vi se….:)

Her er forresten hjemmesida til Guttane, så slipper du å vente til julecountry 2010, for nå ser det ut som at de kommer igjen.

Julecountry

gunnlina — Thu, 26 Nov 2009 14:07:01 +0000

Denne helga skal jeg få muligheten til å gå på min første julecountry-kveld! Jammen blir man dratt med på litt av hvert når man jobber i kirka:) På lørdag er det altså julecountry i Eiken. Dette er visst nok en stor happening i indre bygder og store som små blir med for å høre skikkelig jule-låvedans-musikk…? Jeg vet rett og slett ikke hva jeg går til, men tipper det blir bra!

Når jeg etter en lang og spennende aften snur på rockefoten og swinger meg hjemover skal jeg oppdatere dette innlegget og melde om hvordan det egentlig var.

Cat in the bowl

gunnlina — Mon, 16 Nov 2009 12:21:22 +0000

Diktet heter egentlig ikke Cat in the bowl, men det er vel egentlig det dette diktet handler om – en katt som drukner i en gullfisk-bolle. Stakkars pus:(

Jeg trodde at de klassiske diktene for det meste handlet om kjærlighet, natur eller samfunnsproblem, men dette er et utrolig morsomt dikt, selv om det egentlig ender ganske tragisk… Bare se her:

“On the Death of a Favourite Cat Drowned in a tub of Gold Fishes”

by Thomas Gray

’Twas on a lofty vase’s side,

Where China’s gayest art had dyed

The azure flowers, that blow ;

Demurest of the tabby kind,

The pensive Selima reclined,

Gazed on the lake below.

Her conscious tail her joy declared ;

The fair round face, the snowy beard,

The velvet of her paws,

Her coat that with the tortoise vies,

Her ears of jet and emerald eyes,

She saw ; and purred applause.

Still had she gazed ; but ’midst the tide

Two angel forms were seen to glide,

The Genii of the stream :

Their scaly armour’s Tyrian hue

Through richest purple to the view

Betrayed a golden gleam.

The hapless nymph with wonder saw :

A whisker first and then a claw,

With many an ardent wish,

She stretched in vain to reach the prize,

What female heart can gold despise ?

What cat’s averse to fish ?

Presumptuous maid ! with looks intent

Again she stretched, again she bent,

Nor knew the gulf between.

(Malignant Fate sat by and smiled)

The slippery verge her feet beguiled,

She tumbled headlong in.

Eight times emerging from the flood

She mewed to every watery god,

Some speedy aid to send.

No dolphin came, no Nereid stirred :

Nor cruel Tom nor Susan heard.

A favourite has no friend !

From hence, ye beauties, undeceived,

Know, one false step is ne’er retrieved,

And be with caution bold.

Not all that tempts your wandering eyes

And heedless hearts is lawful prize ;

Nor all that glisters gold.

“Toad in the hole” and “Cat in the bowl”

gunnlina — Mon, 16 Nov 2009 11:28:16 +0000

Siden jeg både er en stor Englands-fan og i tillegg for tiden underviser i “English Poetry Through the Ages” i engelsktimene burde det være passende å ta en liten leksjon i en engelsk tradisjonell matrett og et engelsk dikt.

Retten Toad in the Hole er en ovnsrett som består av Yorkshire pudding-røre (Yorkshire pudding hører altså til middagen, ikke dessert) og den gode engelske sausage’n lagt i røra. Dette bakes i ovnen i en halv time på ca 220*C mens man damper litt grønnsaker og lager brun saus (gravey).

Yorkshire pudding lager man på denne måten:

Ha 110 gr siktet hvetemel i en bolle
Lag ei søkke i midten av melet og ha ett egg oppi
Tilsett 1,5 dl melk og bland gradvis melet inn i væsken
Visp til blandingen er gjevn før du har i 1,5 dl melk til
Visp godt til det er små bobler på toppen av røra

Siden det kan være vanskelig å få tak i sausages i Norge får man tage hva man haver og bruke enten medisterpølse eller kjøttstykker – enjoy!

Hvis du ønsker å lese diktet også må du se “Cat in the bowl” under “Dikt og slikt”…:)

Livstegn

gunnlina — Tue, 03 Nov 2009 12:18:07 +0000

Jeg har fått livet i gave.

Jeg kan løpe, synge, le, kjenne vinden mot huden og kjenne hvor godt det gjør med en kjærlig klem. Jeg kan kjenne lukten av våt jord, lukten av nedfalne frukter, lukten av regn. Jeg kan høre lyden av gjess som trekker sørover, i v-formasjon, som synger avskjedssang til fuglene som blir igjen, til de møtes igjen.

En fin tid, høsten. Naturen viser sin siste fargeprakt før den blir tvunget i søvn av vinterens kalde kjærtegn. Alt blir stille og bart, før det dekkes av dyner med nysnø og går i dvale.

Vinteren kan virke lang. Dagene blir kortere, jorda hard og kald og man blir trett i takt med naturens sovende åndedrett.

Men jeg tror på en ny vår. En tid hvor alt det som nå ser ut til å skjelve i frykt for døden, våkner til nytt liv, som etter en lang søvn.

Da skal vi sees igjen, trekkfugler. Vi skal sees igjen, snøklokker og myrull og liljekonvall. Vi skal see igjen familie og venner. I en ny vår.

Å eie Jesus, bare Jesus

gunnlina — Sat, 05 Sep 2009 15:11:02 +0000

Jeg kom til å tenke på i forrige uke hvordan vi egentlig ikke eier noen ting her i livet. Alt vi har, det har vi fått av Gud, eller vi låner det for en tid. Det gjelder om det er penger, venner, familie, tid, til og med livet… Alt hører Herren til. Men så står det i Bibelen hvordan vi får barnerett når vi blir Guds barn – sammen med det nye livet i Jesus, Hans rettferdighet og fullkommenhet innfor Gud, får vi del i alt det som er Hans. Vi får inngang til himmelen og det evige livet, borte fra alt det som virker så skjørt og ufullkomment i dette livet.

Fantastisk, at det største av alt, det beste, det eier jeg når jeg tror på Jesus. Alt det andre som jeg bare har til låns… det kan være vanskelig å gi slipp på det, men likevel får jeg altså eie det som betyr aller mest. Fantastisk!

“Om jeg eier Jesus, bare Jesus, og i hele verden intet mer, Ja, så eier jeg dog alt i Jesus, han som liv og overflod meg gir.”

Takk Jesus!

Hummel og kanari

gunnlina — Sat, 05 Sep 2009 11:38:03 +0000

Etter at elevene mine på kvs i fjor leste noen av Harry Potter bøkene på engelsk, som en del av pensum, så jeg meg nødt til å lese bøkene selv. I utgangspunktet har jeg aldri vært interessert i Harry Potter konseptet og før i fjor hadde jeg bare sett en av filmene også. Men så hadde det seg slik at jeg delte hybel i Kristiansand med Åshild som hadde hele samlingen av Harry Potter filmene i hylla:)

Resultatet ser dere her: Jeg sitter av og til på YouTube og ser forskjellige klipp og intervjuer. I dag kom jeg over en video som er lagd om den siste skuespilleren som spiller Albus Humblesnurr (film 3-6). Jeg hadde en liten prat med Storesøs Synne om nettopp hvordan Michael Gambon spilte rollen som Humlesnurr og mens jeg syntes han presenterte en mer troverdig Humlesnurr syntes Synne hans Humlesnurr var for langt fra hvordan han er beskrevet i bøkene.

Men nå kom jeg altså over en video fra YouTube som bare er utrolig festlig – hvor han som har laget filmen nettopp gir eksempler på hvordan Michael Gambon gir Humlesnurr helt feil personlighet… Jeg syns fortsatt at Gambon spiller bra, men denne vidoen er uansett utrolig festlig å se på!

Se videoen her: http://www.youtube.com/watch?v=TkAFjVWJy4c

Tilbake på jobb

gunnlina — Thu, 27 Aug 2009 13:50:44 +0000

Nå er det klart at feriens fredfulle tid er forbi, regnet pisker mot vinduet utenfor og jeg er tilbake på jobb. Sukk.

Men når jeg tenker meg om er jeg egentlig ganske tilfreds. Tenk, jeg har en jobb, ja ikke bare en men TO! Og to kjempefine jobber også. Jeg møter masse herlige mennesker, får forberede meg og snakke med flotte ungdommer om det som betyr mest for meg – Jesus og verdens fineste språk (kanskje ikke engelsken ligger på 2.plass, men det ligger ihvertfall blant topp 10). I tillegg føler jeg meg trygg. Bortsett fra at jeg kan få firkantede øyne av å se på dataen, kan bli blendet av overheaden eller kan komme til å miste en finger i makuleringsmaskinen (??) er jeg sikker på at flertallet av arbeidsplasser rundt omkring har flere farlige maskiner enn det jeg har på jobb. Bare tenk på de verktøyene og maskinene for eksempel en snekker, en kokk eller en bonde må arbeide med…

Jeg bare elsker dette bildet… Håper fotografen gikk bort og vekte ham så fort han hadde tatt bildet! Og så gardistene som man ikke får lov til å snakke med da – what to do??